Oppstandelse i forhold til reinkarnasjon

(Fra boka 'When Skeptics Ask'; N. Geisler og R. Brooks, Kap.11 -slutten).
Reinkarnasjon er troen på at sjelen går over i en annen kropp etter døden. Til sammenligning innebærer oppstandelse at samme kropp, dannet ved annen type materie, gjøres uforgjengelig. Om dette, se her: 1Kor15v35-45. {I denne sammenheng er informasjon samt systembiologi viktige begreper, se f.eks. her -oversetters tilføyelse.}

Heller enn å se mennesket som en sjel i en kropp, ser oppstandelsen mennesket som en helhet av ånd, sjel og legeme (1Tess5v23)

Reinkarnasjon	Oppstandelse
Panteistisk	Teistisk
Kropp/sjel dualisme	Helhet kropp, sjel og ånd
Dødelig kropp	Udødelig kropp
Gjentagende begivenhet	En-gangs begivenhet
Midlertidige tilstander	Endelig tilstand
En prosess	Perfekt tilstand
Basert på karma	Basert på nåde

Det overrasker noen kristne at vi vil ha en reell fysisk kropp i livet etter døden, men hvorfor skulle vi ikke det? Jesus hadde det {og han er førstegrøden av de hensovede' -oversetters tilføyelse}. Etter oppstandelsen sa han i Luk 24v39: "Se på hendene og føttene mine. Det er jeg. Ta på meg og se! En ånd har ikke kjøtt og bein, som dere ser at jeg har." Ikke bare hadde han kjøtt og ben, men vennene hans kunne gjenkjenne ham med den samme kroppen (bl.a. sårmerkene). (Joh20v11-18; 21v1-14; A.1v4-8)

Men kroppen hans hadde også noen forskjeller. Han kunne dukke opp og forsvinne som han ville (Luk24v31;Joh.20v19,v26-28). Og han steg opp til himmelen uten noen rakettmotor (A1v9-11og13). Disse forskjellene viser at gjenopplevelsen av Lasarus (Joh11v1-44) og enkens sønn (Luk7v11-17), ikke var oppstandelser, bare dødeoppvekkelser (de døde igjen senere). Så det oppståtte legemet var materielt, men udødelig. Det var fysisk, men uforgjengelig (1Kor15v50-57). {Det er for øvrig også konsistent med avtrykket fra likkledet i Torino -oversetters tilføyelse.}
Paulus snakker heller ikke om en åndelig eksistens i himmelen. Han sier han vil bli forandret. I 1Kor15v20 kaller han Kristus: "førstegrøden av dem som er sovnet inn". Han ser Jesu oppstandelse som et mønster for dem som senere skal følge ham. Kontrasten som Paulus setter opp, gir ikke en tilstand uten kropp, men et herliggjort legeme. Han sier i 1.Kor 15v51-53: "Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle forvandles, brått, på et øyeblikk, ved det siste basunstøt .. For det forgjengelige må bli kledd i uforgjengelighet, og det dødelige må bli kledd i udødelighet." Endringen er altså fra forgjengelig til uforgjengelig, dødelig til udødelig, svakhet til styrke. Når Paulus snakker om å være hjemme i kroppen, og borte fra Herren (2Kor5v6), skjønner vi at det er snakk om den jordiske kroppen. Ved oppstandelsen vil vi bli gjenforent, i det det blir lagd en udødelig kropp.

Når vil oppstandelsen skje? Bibelen snakker om to oppstandelser: Én til livet og den andre til dom (Dan12v2; Joh5v29). Den klareste teksten står i Joh.Åp.bar20v4-6, der den første oppstandelse inntreffer når Jesus kommer igjeni sitt 2.komme, og omfatter dem som blir vekt opp til evig liv. Den andre oppstandelsen inntreffer senere og gjelder dem som vil bli dømt. (Åp.bar20v11-15). Hva skjer i mellomtiden? Paulus synes å indikere at å dø innebærer å være med Herren (2Kor5v6). Det er så mye bedre (Fil1v23) enn dette livet. Det er en bevisst velsignelse i Guds reelle nærhet; Åp.bar6v9-10.

Menneskenaturen
Reinkarnasjon er basert på ett panteistisk livssyn, som benekter at materie er noe reelt. Selv i personlige former for hinduisme (panenteistiske), blir materie betraktet som noe ondt og en korrumpering av virkeligheten. Fra det utgangspunktet er der ikke rart om reinkarnasjon ser det perfekte som eliminering av materie. Teisme, Bibelens verdenssyn, sier at materie ble skapt av Gud, og opprinnelig var god (1Mos1v31; 1Tim4v4) Mennesket ble skapt ved å blande støv og ånd (1Mos2v7), og skal fullkommen-gjøres via ånd, sjel og legeme (1Tess5v23). Navnet Adam, kommer fra det hebraiske navnet for støv. Uten kroppen er ikke mennesket helt, i følge Bibelsk syn.

Dødens natur
Der hinduismen altså tror på en suksesjon av liv, i ulike legemer, tror de kristne at 'alle mennesker må dø én gang og siden komme for dommen' (Hebr 9v27). Forskjellen kommer klart frem ved at mennesket ikke ble plassert i en kropp p.g.a. synd, men ved at Adam fikk smake en åndelig og fysisk død p.g.a. synd. Fullkommengjøring av legemet kommer når denne forbannelsen er opphevet, når synden og alle dens følger er ryddet av veien. Reinkarnasjon innebærer at liv i denne verden er en forbannelse, og at døden er en måte å slippe unna på, mens oppstandelse innebærer det motsatte: Livet er en velsignelse og en rik Guds gave, mens døden er den siste fiende, 1 Kor 15v26, opprinnelig en straff for synd (Rom6v23).